Dekkmytene som kan koste liv

Hver femte nordmann har kjørt med piggfrie vinterdekk om sommeren: – Feil dekkvalg kan være forskjellen mellom liv og død, advarer Torleiv Dalen Haukenes (59), produktsjef i Dekkmann.
Dekkmytene som kan koste liv
Transport

BestDrive – sikkert veigrep med gode dekk og kjetting

Haukenes setter seg inn i sin Tesla Model 3 og skyter fart på landeveiene i utkanten av Skien. Han merker at dekkene ligger klistret mot asfalten i svingene.

– Generelt vil jeg si at folk flest er flinke når det kommer til sikkerhet og valg av dekk. Men jeg har sett folk som bruker halvannen million på en fet Range Rover og som kjører med nedslitte billig-dekk som er livsfarlige på så tunge og krevende biler, forteller Haukenes og fortsetter:

– Alt kan virke fint, helt til det smeller. Dekk har egenskaper – eller mangel på egenskaper – som du ikke merker før du havner i en farlig situasjon. Feil dekk kan være forskjellen mellom liv og død, sier Haukenes.

Stor utvikling

De siste 20-30-årene har bilene og dekkvaliteten utviklet seg med kvantesprang. Doningene er blitt bredere, høyere og ikke minst mye tyngre. I tillegg har bilene flere hestekrefter og større dreiemoment.

– Kjøreegenskapene er også kraftig forbedret. Det innebærer blant annet at man ubevisst kjører raskere gjennom svinger enn tidligere. Det som kanskje var riktige dekk i 1990 er ikke nødvendigvis riktig nå lenger.

Helårsdekk ikke for Norge

Mange som kjører store SUV- er og pickuper, kjører også med helårsdekk. Tanken bak er nok at de fremdeles har fremkommelighet på grunn av firehjulstrekk, men fremkommelighet er ikke alt.

– Du må også ha grep sideveis og gode bremseegenskaper. Helårsdekk er ikke et konsept for Norge. Vi har for store forskjeller på sommer og vinter. I prinsippet fungerer det dårlig det meste av året, forklarer Haukenes.

Ikke lenger smale dekk som gjelder

Haukenes har etter hvert lært seg hva som kan være årsaken til noen av dekkmytene som finnes der ute. Som bredden på dekkene.

– Ettersom bilene før var mindre og lettere, kunne man gjerne ha smalere dekk uten at dette gikk vesentlig utover stabiliteten. Hastighetene var også lavere, med 80 km/t som maksimal hastighet.

Nå kjører vi lovlig i 110 km/t enkelte steder, og standarden på deler av Europa- og Riksveinettet har tross alt blitt bedre de siste årene. Det fører til høyere hastigheter og setter dekkene på store prøver når noe kritisk skjer. Derfor er større kontaktflate og bedre feste mot underlaget viktigere enn noen gang.

Bredere dekk har også bedre bremseevne. Ved overgangen til en stor andel SUV-er har tyngdepunktet på mange biler blitt høyere, samtidig som bilene er blitt vesentlig tyngre og mer motorsterke. Dekk blir dermed viktigere og viktigere!

Hør på fabrikken som har laget bilen din

Det er spesielt raske unnamanøvrer, som når et dyr, en gjenstand eller et barn plutselig kommer ut i kjørebanen, som er manges mareritt. Med høye og smale dekk vil bilen bruke lenger tid på å svinge unna, i tillegg til at sjansene for skrens og at man mister kontroll over bilen, øker.

– Jeg har et godt råd til alle: Ha respekt for den originaldimensjonen som bilen er levert med. Bruk samme dimensjon sommer som vinter. Bilfabrikkene legger ned store ressurser på mye testing for å finne den perfekte dimensjonen. Den bør vi stole på, avslutter Haukenes med.