Slik sikrer du de ansattes jobbmobiler

Antall angrep på mobile flater øker voldsomt. Derfor gjør Telenor det nå enklere for alle virksomheter å sikre de ansattes mobiler.
Slik sikrer du de ansattes jobbmobiler
IKT

Telenor Norge – jobb smart og sikkert med mobil og nettverksløsninger

Trusselbildet på nett er i konstant endring, og for mange er det vanskelig å forstå. Alt som skal til for at et sikkerhetsbrudd kan skje er ett klikk på en infisert lenke. Når uhellet først har skjedd, kan det ta hele 6-9 måneder før det oppdages at noen er inne i bedriftens systemer. SafeZone er et effektivt hjelpemiddel for å hjelpe din bedrift med å stoppe trusselaktørene før de noen gang når virksomhetens nettverk eller endepunkter.

SafeZone er den raskeste og enkleste måten å beskytte bedriften uten å måtte tenke på installering, oppdatering og vedlikehold. Tjenesten samspiller godt med en brannmur, og fungerer som et førstelinjeforsvar og trafikkfilter. Det forhindrer effektivt at noen gir fra seg sensitiv informasjon på falske nettsider, eller havner på ondsinnede sider som sprer skadelig programvare. Tjenesten gjør avansert sikkerhet tilgjengelig for alle med fast og mobil internettaksess fra Telenor, uansett hvor du befinner deg.

Selv i den mest hektiske tiden med hjemmekontor har mange arbeidstakere vært bevisst på skillet mellom jobb-pc og privat laptop eller nettbrett.

– Men straks vi snakker om mobilbruk, blir grensen mellom jobb og privat som regel mer uklar. Gjennom døgnet går arbeidsoppgaver og privat nettsurfing ofte over i hverandre – alt sammen på samme enheten, sier Amund Lier, produktsjef for SafeZone og Lagvis sikkerhet i Telenor Bedrift.

Stadig mer foregår på mobilen

Et grunnleggende problem med sikkerhet generelt, er at det ikke finnes noe «magisk pille» du kan ta for å bli helt sikker, sier Lier:

– Spesielt ikke på mobilen, som både kan være et angrepsmål i seg selv – men også en effektiv inngangsport for trusselaktørene til andre deler av den ansatte eller virksomheten han eller hun jobber i.

– Dette kan skje gjennom en rekke forskjellige typer angrep, enten de kommer via ondsinnede lenker i SMS eller e-post, telefonanrop, falske nettsider, malware eller på annet vis, sier Amund Lier.

Det er så mange forskjellige måter du kan bli angrepet på. Alt som kan skje på en PC kan også skje på mobilen. Samt enda litt til, ettersom mobilen også gir trusselaktørene flere direkte linjer inn til deg gjennom hele døgnet, sier Lier.

Og siden jobbmobilen for de fleste også brukes på både fritid og i ferier, er ikke trusselaktørene avhengig av å måtte nå deg i arbeidstiden.

– Det betyr at du like gjerne kan støte på en svindel-SMS, falsk nettside eller et forsøk på direktørsvindel når du har senkede skuldre midt i ferien. Eller når du sitter og scroller på mobilen sent på fredagskvelden, sier Lier. 

– Vi ser jo det at antall angrep på mobile flater øker voldsomt – og det er fordi det er der folk faktisk er. 

info icon

Jobbmobilen er utsatt for mange trusler

Mobilen kan stå sentralt i en rekke situasjoner man ikke ønsker at arbeidstakerne skal oppleve:

  • Phishing-lenker kan komme inn via SMS eller e-post
  • Falske nettsider kan være vanskeligere å oppdage på mobilskjermer
  • Svindlere kan ringe og utgi seg for å være noen du stoler på  – skjult bak falske, spoofede telefonnumre. SMS-er fra spoofede numre kan også legge seg i eksisterende meldingstråder.
  • Malware som Flubot og TangleBot kan installeres på Android-enheter og stjele og dele data i det skjulte
  • Useriøse apper kan sanke inn og dele personlig data, for eksempel geolokasjon og brukerdata
  • Falske profiler og brukerkontoer i sosiale medier kan brukes som ledd i svindeloperasjoner
  • Svak fysisk sikring av mobilen og dårlig netthygiene kan gi uvedkommende innpass til bedriftens systemer og data
  • Oppkobling på usikre, trådløse nettverk kan gi hackere tilgang på dataene som overføres
  • Manglende oppdatering av systemprogramvare og apper kan gjøre mobilen sårbar for rettede angrep
  • Samrøre mellom jobb- og privatbruk kan føre til uønsket deling av virksomhetskritisk data

Les mer om de mange digitale truslene du må se opp for

Hvordan sikrer man så mobilen?

Selv om de ansatte selv kan gjøre mye for å øke sikkerheten på mobilen, er det til syvende og sist bedriftens ansvar å sikre de ansattes mobilbruk, sier Kjetil Holm produktsjef for MDM og Mobil sikkerhet i Telenor Bedrift.

– Samtidig bør dette gå minst mulig utover effektivitet og brukervennlighet, slik at løsningene faktisk blir tatt i bruk – og ikke aktivt omgått eller motarbeidet av brukerne.

Da oppstår det store spørsmålet: Hvordan kan man samlet sett oppnå god og brukervennlig sikkerhet på de ansattes mobiler – og hva krever dette av virksomheten?

– Med så mange forskjellige veier inn og ting som potensielt kan gå galt på mobilen, blir det tydelig at én tjeneste gjerne ikke er nok. Du må ha flere lag med sikkerhet også på mobilen, som samlet danner en nødvendig helhet, sier Holm.

Sikrere surfing med SafeZone

Telenor lanserer i disse dager SafeZone, en tjeneste som effektivt kan hindre de ansatte fra å gi fra seg sensitiv informasjon på falske nettsider, eller sørger for at de ikke havner på ondsinnede sider som sprer skadelig programvare.

– SafeZone er et veldig godt inngangspunkt for virksomheter som ennå ikke har kommet så langt med sikkerhetsreisen. Det krever veldig lite å komme i gang, det er bare å ta en beslutning og så er de ansatte straks langt bedre sikret, sier produktsjef Amund Lier.

Ettersom SafeZone aktiveres i selve nettet til Telenor, kreves det ingen installering, oppdatering eller vedlikehold – noe som gjør den godt egnet også for mindre virksomheter uten egne sikkerhetsansatte.

– Når de ansatte er på mobilnettet vil SafeZone kunne hindre dem fra å gi fra seg sensitiv informasjon på falske nettsider, eller havner på ondsinnede sider som sprer skadelig programvare, sier Lier.

Nyttig ting å vite om tjenesten

1. Hvem kan få SafeZone?

På mobil og mobilt bredbånd kan alle få SafeZone så lenge du er Agrikjøp bedriftskunde hos Telenor.
På fiber og Trådløst Bredbånd er SafeZone forbeholdt bedriftskunder med inntil 100 ansatte. For bedrifter med flere enn 100 ansatte har vi tjenesten Secure DNS, som er en del av vår lagvise sikkerhetspakke.

2. Hvordan arkiverer jeg tjenesten?

På mobil aktiveres SafeZone ved å slå telefonen av og på, ETTER at du har mottatt beskjed om at tjenesten er aktivert fra Telenor sin side.

På bredbånd (Fiber/Trådløst Bredbånd) aktiveres tjenesten ved at PC-er og servere som er koblet til Wi-Fi slås av og på, ETTER at dere har fått beskjed om at tjenesten er aktivert fra Telenor sin side.

Dette må du også gjøre om du selv endrer innstillinger for DNS-server i egen ruter.

3. Hvordan fungerer det på Wi-Fi tjenesten?

Det er viktig at du er oppmerksom på at SafeZone ikke virker dersom du logger deg på et Wi-Fi nettverk som ikke har tjenesten.

4. Hvordan påvirker SafeZone hastigheten på lasting av nettsider?

SafeZone påvirker ikke hastigheten på lasting av nettsider.

5. Hvordan fungerer SafeZone sammen med andre sikkerhetstjenester vi har i dag, som feks en brannmur?

Når man tenker datasikkerhet, er det viktig å tenke sikkerhet i flere lag. Det finnes ingen enkeltstående tjeneste som dekker alle bedriftens sikkerhetsbehov. SafeZone, eller en Secure DNS-tjeneste, er en naturlig førstelinje-beskyttelse som bidrar til å gjøre bedriften mindre sårbar om en ansatt skulle være uheldig eller uforsiktig og trykke på en link som ikke er trygg.

SafeZone fungerer godt sammen med andre sikkerhetstjenester som for eksempel en brannmur for å trygge en bedrifts nettverk, men den erstatter ikke en brannmur da den har en rekke andre egenskaper som SafeZone ikke har – men tjenestene supplerer hverandre godt. En brannmur kombinert med SafeZone vil gi god beskyttelse av nettverket på jobb.

Du finner mer informasjon om sikkerhetsløsningene Telenor SafeZone, Secure DNS og MDM her.